-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-

Anjuna Beach, Goa, 13.12.04

Pune-Bijaipur-Hampi-Goa
Dukkeselger på Fleamarket Anjuna Beach, Goa

Nå har vi vært litt late (lett for, når du er i Goa) og ikke skrevet reisebrev på en stund, så vi får begynne der vi avsluttet forrige gang. Vi fikk ingen togbillett fra Pune til Bijapur, så det eneste alternativet var Government Buses, altså ni timer på en full lokalbuss som stoppet i hver eneste landsby på veien og hadde benker i stedet for seter. Det gikk egentlig overraskende greit for ingen på busstasjonen i Pune snakket særlig bra engelsk så vi trodde bussturen skulle vare i 14 timer. Vi var derfor storfornøyde når vi rullet inn i Bijapur ved solnedgang etter kun 9 timer...

Bijapur er en muslimsk by nord i Karnataka (ca 300 km sør-øst for Pune) og ligger et stykke fra den vanlige turistruten mellom Mumbai og Goa. Byen er kjent for utsøkte monumenter fra muslimene som regjerte området på 14 til 1600-tallet. Byen var relativt rolig (ca 250 000 innbyggere) og da de ikke er så vant med reisende, var innbyggerene mer nyskjerrige på oss. Folk på gaten spurte oss om vi kunne ta bilde av dem når de så kameraet ("one photo please?"), så det var greit å ha digitalkamera. Vi blir også stadig vekk spurt om å posere sammen med ferierende Indere så de kan ta bilde av (helst de unge) familiemedlemmene sammen med oss. Vi stiller som oftest opp, men noen ganger kan det bli litt intenst når vi ser at andre familier stiller seg i kø, he-he.

Farge- og røkelse-butikk i Bijaipur

"Photo please!"

Bijapurs mest kjente monument er Golgumbaz, bygget i 1659. Den har en kuppel som er 38m i diameter og skal være verdens nest største. Vi kom tidlig på morgenen ved soloppgang og var nesten de eneste besøkende. Vi klatret opp gjennom trange mørke steintrapper i det ene tårnet og kom til "the whispering gallery" oppunder kuppelen. Når Torunn stod på en side og hvisket inn mot veggen, kunne Morten, som stod på motsatt side 38 meter unna, høre det klart og tydelig. Kanontøft.

Golgumbaz, Bijaipur
Golumbaz er stor, monumental og impornerende. Men like Impornerende er Ibrahim Rouza på andre siden av byen. Ibrahim Rouza ble bygget av Ibrahim Adil Shah II i 1629, opprinnelig som mausoleum for konen. Men da han døde før henne, ligger begge gravlagt her. Bygget ser ut som en blanding av palass og tempel og har utrolige detaljerte utskjæringer.


Ibrahim Rouza, Bijaipur

Bijapur har også en svært flott fredagsmoske (Jama Masjid), men den fikk ikke Torunn se da kvinner ikke har adgang på fredager.

Hun fikk sitte utenfor og spise nøtter med de lokale i stedet for.

Inne i Jama Masjid, Bijaipur

Morten hos barbereren i Bijaipur

Linser, gryn og krydder-marked i Bijaipur


Chilli-whalla

Alt i alt synes vi Bijapur var storartet. En relativt rolig by med sjarmerende folk. Vi var svært overrasket over at vi ikke så noen andre vestlige de fire dagene vi var der.


Bhel Puri-kiosk, Bijaipur

Etter Bijapur fortsatte vi med lokalbuss 200 km soerover til Hampi(like utenfor Hospet). Hampi er en liten landsby som ligger i ruinene av det som en gang var hovedstad for et kjempestort Hindurike. I 1565 ble byen knust av Muslimer fra nord og stort sett forlatt. I dag bor det folk i eldgamle Hampi Bazaar - markedet fra 1500-tallet - og i området rundt landsbyen er det massevis av templer og ruiner i naturskjønne omgivelser. Vi fant et bra sted å bo og bestemte oss fort for å bli i Hampi en stund.

Hampi Bazaar
Virupaksha Temple, Hampi


Bananblomst

Torunn og Morten på trappen til Vittala Temple, Hampi

Spent brud og lillesøster

Torunn lurer på om hun skal teste ut Queen's Bath...

Indere er som sagt veldig hyggelig og kontaktsøkende, i Hampi ble vi også invitert hjem til en familie og ble servert hjemmelaget indisk mat. De bodde i ruinene i Hampi sentrum i over 500 år gamle hus som er hugget ut i fjellet. Man kommer inn i en lav grotteaktig stue som blir holdt oppe av massive steinsøyler. Kjøkkenet er et bål i entreen og i et hjørne i stuen er en kjempemortar nedsenket i gulvet. Familien var kjempehyggelig og maten var helt fantastisk - og helt fantastisk sterk. Vi fikk litt verdifull trening i å spise på indisk måte. På gulvet, kun med hendene og Chappati (lefseaktig brød) til hjelp.


Morten og Rama

Thimmappa, Rama sin far, med barnebarnet Lakshmi
Etter fem dager i Hampi satte vi kursen mot Goa igjen. Denne gangen hadde vi planlagt det så godt at vi fikk togbillett, sleeperclass. Indiske tog er storartet, spesielt sleeperclass, da man har reservasjon og slipper å sloss som en bikkje for 20 cm benkeplass på 2.klasse. 9 timer på toget gikk relativt fort. God plass, og mulighet til å ligge (upper bed) gjorde turen behagelig og alle selgerne som kommer skrikende gjennom vognene med te, kaffe, all slags mat, snacks og drikke gjorde at vi ikke manglet noe. Vel fremme i Margao (Magdaon, en relativt uinteressant by omtrent midt i Goa) fikk vi oss til slutt et hotellrom.

Morten spiser Vada på toget mellom Hospet og Margao (Goa).


Torunn på Fleamarket, som er på Anjuna Beach
hver onsdag, i høysesongen (des-feb)


Dagen etter satte vi kursen for Anjuna Beach, der var vi også i 2001. Vi dro rett til Amigo restaurant som vi husker for de gode smørbrødene. Den gang ble vi kjent men en gammel hippie fra England som heter Bob. Amigo kunne fortelle at Bob var ventet om få dager.Vittig. Amigo hadde utvidet siden forrige gang og har nå 5 rom i en avskjermet bakgård, alle med hver sin lille terrasse. Vi slo selvfølgelig til. Dagen etter kom Bob og kompisen Martin. De bor også på Amigo.

Amigo restaurant, Anjuna, Goa


Bakhagen hos Candy m/famile på Amigo Restaurant.


I Anjuna er det alltid en fest et eller annet sted, til alle døgnets tider. Noen starter om morgenen og varer utover ettermiddagen, noen begynner på kvelden og varer til morgenen etter. I går var vi på et sted som heter HillTop, bra sted med palmer i neon-farger. Goa-trance spilles kontinuerlig og under palmene sitter folk på stråmatter og røyker chillum. Festene er fristeder, alle vet at arrangørene betaler politiet for å holde seg unna. Så her er "alt" lov. Kontrasten til resten av India kunne ikke vært større.

Vi hadde tenkt å bli her i 4 dager, men livet er svært behagelig her så det ble 10 dager. Her har vi kunnet nyte strand, sol og sjø. Ingen problemer å vise nakne kroppsdeler her, nei. I morgen drar vi videre til Bangalore, denne gangen har vi fikset oss togbillett.
Sleeperclass.
("Tilbake til India")

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar