-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-

India, verdens største demokrati...(?)

Vi er fremdeles i Anjuna i Goa, et godt stykke unna Mumbai, for dere som lurer. Her er det avslappet stemning, selv om alle selvsagt snakker om angrepene i Mumbai. Og de lokale er redd for hva dette vil si for turismen til Goa.

Vi tenker også vårt om fremtiden for India, det vi opplever og leser i bøker og aviser, gjør oss ikke optimistiske på Indias vegne. Det er mye korrupsjon og spill for galleriet. Et eksempel er regelen om matskjema for de som lever under fattigdomsgrensen. Det er lovfestet at fattige kan få mat (ris), men de må søke om dette. For å søke trenger de et skjema, og for å få skjemaet må de betale "under bordet", og det har de ikke råd til...De som da får maten er jo de som har råd og til det, og de som har jobben med å dele ut skjema beriker seg på det...sukk. Man blir lett oppgitt når man hører slike historier, og de er det mange av. Korrupte politikerne ødelegger mye ved å sette folk opp mot hverandre og de bruker religion og skitten oss-mot-dem-retorikk for å få med seg massene.

Vi må til slutt få sagt at indere vi møter er veldig vennlige. Nysgjerrige, blide og hjelpsomme. Vi kommer lett i snakk med folk på f.eks. toget og de er nysgjerrige på hvor vi kommer fra, hva vi jobber med og om vi er gift osv, osv. De deler mer en gjerne mat med oss og småjentene fniser og synes vi er rare.

Neste uke skal vi, Torunn, Morten, Mari og Espen (Mortens bror) til innlandet i Goa, på grensen mot staten Karnataka. Her skal vi bo en natt i flotte hytter ute i jungelen, med utsikt utover mot kysten.

Håper dere har det bra der dere er. Vi har det i alle fall godt her hos Candy i Anjuna. God mat, fredelig hage og hyggelige folk.

Torunn kikker over muren på Pratabgad fort. Her var det fantastisk utsikt mot Mahabaleshwar og landskapet rundt.

Mumbai -Anjuna

I Mumbai spiste vi kjøtt igjen etter å bare ha spist vegetar siden vi kom til India. Vegetarmaten her er veldig god, men vi må innrømme at Chikken Tikka og Seekh kebab smakte veldig godt, og magen hadde godt av å få noe å jobbe med.

Neste mål var Mahabaleshwar, men for at turen ikke skulle bli for lang delte vi opp ved å ta en overnatting i byen Pune. Fra Pune til Mahabaleshwar tok vi lokalbuss, det ristet heftig og det var reine trollstigen-svingene opp til fjellene Western Ghats. Fantastisk natur, med dramatiske høye og bratte fjell. Mahabaleshwar ligger paa 1372 m o.h. så her oppe dro vi fra utsiktspunkt til utsiktspunkt. Det var rett og slett en ubeskrivelig utsikt, så sjekk ut bildene til Morten. (det var ikke internett i M.war, saa vi fikk ikke lagt ut noe da vi var der, men skal legge ut snart) M.war er også kjent for bærene sine, så her koste vi oss med jordbær- og bjørnebærjuice, utsøkt! mmm.

Og nå har vi kommet frem til Anjuna Beach i Goa. Vi er tilbake til Candy m/familie som vi kjenner fra før, var her i 2001 og 2004. Her har Espen (Mortens bror) og Mari vært i en mnd. allerede og vi planlegger å være her i 1-2 mnd. Det skal bli godt å vare i ro en stund nå. Rusle ned på stranden, se og høre boelgene bruse og ligge i hengekøye med en god bok. Vi har også tenkt å gjøre Yoga her nede og ikke minst få ayurvedisk massasje. Det skal nok bli godt for litt reisetrøtte kropper. (merker vi har blitt eldre...)

Bundi


Her slapper vi av om ettermiddagen i Chitrasala, damenes hage, i Garh Palace, Bundi. Maharajaen på 1700-tallet fikk laget denne hagen til alle damene sine, koner og konkubiner.
"Ladies happy-Maharaja happy" som en av vaktene kunne fortelle oss. :)

Vi hadde en spennende tur ved soloppgang til fortet hvor dette palasset ligger. Bundi har noen mannevonde aper fikk vi vite da vi kom til byen. "se opp for de med rosa ansikt og bak, de med svart ansikt er ok". Da vi ca kl halv seks om morgenen, alene, gikk oppover mot det gamle fortet fant vi fort ut at det var her oppe apene oppholdt seg på natta... Ved ene porten dreit en ape bare cm fra Mortens hode, var vi ikke velkommen kanskje? Da vi kom lenger opp mot fortet til neste port kom over 50 aper nedover mot oss, alle med rosa ansikt og bak... Torunn ganske nervøs, Morten med tripoden(kamerastativet) klar. Vi stod litt på avstand så de fikk komme seg forbi oss, de skulle sikkert ned til byen der folk nå hadde begynt å våkne og det var mat å finne. Det føltes som en hel landsby av aper skulle forbi. Etter en stund turte vi å gå inn den lille åpningen i den store porten inn til fortet. Vi var lettet og glade for å ha tatt turen opp hit, utsikten med soloppgang var utrolig flott! Morten legger ut bilder på flickr. Vi har etterpå fått vite at apene bare går til angrep dersom de ser at du har mat, og holder seg borte om du har en pinne med deg. Godt Morten hadde tripoden og at bananene vi hadde med låg trygt nedi sekken...