-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-

Kolkata (Calcutta), 10.03.05

Chennai-Tirupati-Hyderabad-Bhubaneshwar-Puri-Kolkata

Sist gang vi skrev var vi i Chennai, nå har vi tatt et stort skritt nord og øst og er i Kolkata. Etter Chennai besøkte vi Tirupathi, verdens mest besøkte pilgrimssted og det eneste stedet i India ingen ler av Mortens (mangel på) frisyre. Her er det nemlig vanlig at man ofrer håret til tempelet, så folk tenkte vel at jeg var en gudfryktig mann (og da får man respekt i India). På tross av dette stod vi ikke i kø for Puja (siden det ville tatt hele dagen), men nøyde oss med å se på tempelet utenfra og på strømmen av pilgrimmer fra hele India. Ikke bare menn barberte seg her; rart å se indiske kvinner uten den vanlige fletten ned over ryggen.


Hvit Gopuram i Tirupati

Etter Tirupathi tok vi en fin 16-timers togtur til Hyderabad, hovedstad i Andhra Pradesh og en muslimsk øy blandt Hinduer. Og det merket vi. Gamlebyen er full av muslimsk arkitektur som minner oss om det Mughalene satt igjen i Delhi og Agra; store, monumentale byggverk, tårn med løk-formete domer og sjarmerende trange gater. Vi merket det også på folket; nyskjerrige, direkte og pratsomme, akkurat som i nord. Når jeg (Morten) kom inn i folkemassene i en muslimsk festival i gamlebyen tok det helt av. Grupper med folk ropte og skubbet for å komme bort til meg, folk flokket seg omkring meg og smilte, lo og pratet. Vi gjør alltid et poeng av å være høflige og greie, men alle ville håndhilse og prate og når bortimot 50 mann stod i kø, måtte jeg til slutt si stopp og komme meg derfra. En del fulgte meg litt på veien, men det roet seg når jeg kom meg ut av folkehavet. Festivalen for øvrig var et syn, som muslimske festivaler ofte er. Fascinerende å se hvor dedikert mennesker kan bli. Folk messet høyt og klagende, menn slo seg på brystet og kvinner hylte; festivalen var til minne om en martyr.

Golconda Fort, like utenfor Hyderabad

Charminar, Hyderabad

19 meter høy Buddastatue på Hussain Sagar, Hyderabad

Hyderabad er en kjempestor by, sammen med tvillingbyen Secunderabad har den nesten 6 mill. Innbyggere. Morsomt når folk spør hvor vi kommer fra og vi forteller at det er mer folk i denne byen enn det er i hele Norge. De fleste ler da. Og påpeker at india er “great” (kan bety stort eller flott – folk her er glad i landet sitt!). Vi trivdes godt i Hyderabad og tilbrakte en uke der før vi dro videre til Bhubaneshwar i Orissa. Det tok oss 20 timer på toget nord og øst.

Bhubaneshwar er (som de fleste andre indiske byer) kjent for sine templer, og til tross for at det er en millionby var det et fint sted å spasere i rolige gater. Vi var der en natt før vi dro videre til Puri.

I Puri var det festival med mye folk og "marathon-chanting". Her en sandfigur på stranden


Bruce, fra New Zealand, maler veggmaleri på Greenland Garden restaurant. 
Det ble stamstedet vårt den uken vi var der.


Puri er en by på størrelse med Stavanger i innbyggertall, men byen har strand og strandsiden har et søvnig chillout-preg over seg. Mange reisende blir vaerende her litt lenger enn de hadde planlagt enten pga stranden, chillout-preget eller de lokale bhangshop’ene, og vi var ikke noe unntak i så måte. Vi ble kjent med noen hyggelige mennesker og fant raskt en stamkafe. Vi likte Puri veldig godt og ble her en uke. Da tok vi farvel med våre nye venner fra Østerrike, New Zealand og India og satt oss på nattoget til Calcutta.

Så slik var det at vi havnet i Fantomets hjemsted, innerst i Bengalbukten. Vi dro rett til Sudder street, gaten der vi bodde sist gang vi var her. Etter en runde blandt Calcuttas mange stinkende hull forkledd som gjestehus fant vi et ålreit et som ikke kostet alt for mye.

Siden har vi vært litt rundt i denne vanvittige byen med 15 mill. innbyggere. Victoria Memorial, den feteste bygningen som stod igjen etter engelskmennene i India impornerte oss like mye nå som for fire år siden. Helt makeløs! Vi har gått tur i den botaniske hagen som er så stor at du ikke engang hører byen rundt deg og sett på fuglelivet der. Vi har sittet i trafikkork over håpløst overtrafikkerte Howrah Bridge og løpt livredde for å komme oss fra en side av gaten til den andre. Vi har kjørt i Calcuttas karakteristiske rickshawer (som er de eneste  i india som blir trukket av menn til fots), og vi har flottet oss og spist på dyr, luksuriøs restaurant. Jaja... 45 kr pr hovedrett er ikke dyrt i europeisk målestokk, men tatt i betraktning at vi vanligvis spiser middag som koster 2 til 3 kroner, er det likevel et bra sprang opp. Nå sier vi oss ferdig med storbyen for denne gang, så i kveld setter vi oss på nattoget til Darjeeling i Himalaya-regionen. Vi ser frem til frisk fjelluft, temperaturer under 35 grader og litt roligere bymiljø.

Kontraster!
Til høyre: religiøs sermoni med orkester og alt. 
Til venstre: væpnede vakter forna en bank...



Vi registrerer at våren har begynt så smått å vise seg hjemme og at Brann er i en enormt spennende pulje i Royal League. Det er nesten så vi skulle ønske vi var der.

ha ha

Torunn og Morten