-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-

Manali, 05.04.05

Delhi-Amritsar-McLeod Ganj-Mandi-Manali

Oioioi så late vi har vært nå. Plutselig gikk det opp for oss at vi ikke har oppdatert på nesten en måned… Men er det ferie så er det ferie.

Etter Calcutta dro vi rett nord til den kjente te-hill station Darjeeling, som ligger nesten helt på grensen til Nepal. Darjeeling minner mest om et skred av bygninger på vei nedover fjellsiden som har blitt stoppet av en eller annen usynlig makt og blir holdt der mot sin vilje. Usannsynlig bratte hårnålsvinger snor seg frem og tilbake mellom denne bebyggelsen, forbundet av et intrikat system av trapper og smau. Biler og rickshawer er forbudt, så her får man god trening enten man vil eller ikke.

Bønneflagg med landsbyen Ghoom i bakgrunnen.

Utsikten fra rommet vårt i Darjeeling, mot Sikkim.

Etter litt leiting fant vi oss et fantastisk gjestehus med utsikt over Mt. Kangchendzonga (8598 m, verdens 3. høyeste) og her likte vi oss godt. Vi hadde planlagt godt, så på postkontoret i Darjeeling lå det pakke og ventet på oss med varme klær og soveposer, og de trengte vi. Ikke bare ligger Darjeeling på 2100 meter, men det er ganske langt nord, så der var omtrent påsketemperatur med iskalde morgener og kvelder og herlige, solfylte dager.

Så glad ble Torunn da hun åpnet pakken som Anne-Lise sendte til Darjeeling, 
med norsk sjokolade, ny jakke og varme klær.


Utsikt mot Darjeeling på vei ned fra Tiger Hill. 
Man kan skimte Kanchendzonga-fjellkjeden i bakgrunnen over disen. 
Det så ut som et hvitt palass i himmelen


Morten på toppen av Tiger Hill ved soloppgang.

Kangchendzonga (8598 m oh) med flere sett fra Darjeeling.


Lokal gutt som vi møtte på veien. Som dere ser har de mer tibetansk utseende her oppi fjellene. 
(Etterkommere av tibetanske og nepalesiske flyktninger/arbeidere)

Bønneflagg.

Her handler vi med oss Darjeeling-te. Mannen bak skranken har te inni hånden, 
og blåser varm luft inn for at vi skal kjenne den gode te-aromaen

Vi storkoste oss i Darjeeling, gikk mange fine turer i fjellene rundt der og ble der en uke før vi trodde vi skulle videre til Varanasi. Men der trodde vi feil! Togbilletter til Varanasi var visst svært etterspurt på denne tiden, så vi kunne få en tre uker frem i tid, men ingenting før, uavhengig av klasse. Vi forkastet hurtig tanken på en 20-timers busstur og kjøpte oss i stedet flybillett til Delhi.
Så slik hadde det seg at vi plustelig befant oss i hovedstaden lenge før skjema. Vi har vært her før, så vi ristet enkelt av oss taxisjåførens forsøk på å lure oss til andre hoteller og dro like til Paharganj-distriktet. De fire neste dagene brukte vi rundt omkring i Delhi for å se på fantastiske monumenter og vanvittig storbyliv. Old Delhi er full av sjarm; trange, fargerike smau som syder av liv rundt storslåtte monumenter som Jama Masjid og Det Røde Fortet. Vi gikk rundt hjørnet til Karim’s i Old Delhi og spiste Tandoori-kylling og konstaterte at den var like god som sist.

Jama Masjid i Old Delhi er den største moskeen i India med plass til 25.000 mennesker.

Tårnene på Jama Masjid er 40 m høyt, 
vi kunne gå opp i dette ene, med flott utsikt over byen. 
Men jammen var det trang trapp opp!

Beruset av herlig Nord-Indisk mat slo vi ut håret og bestilte bord på Spice Route, anerkjent som en av Asias beste restauranter. Og maten der var helt fantastisk. Vi kan begge trygt si (beklager mødre) at vi har aldri trodd at mat kunne være så god. Vi spiste begge forrett og middag og ble stort sett bare sittende og se på hverandre og lage rare lyder mens øyenbrynene klatret lengre og lengre oppover. Helt utrolig og regningen på 450 kr skremte oss ikke, så vi bestemte oss kjapt for at vi skal tilbake her før vi reiser hjem. Vi har brukt betydelig tid i etterkant på å diskutere hva vi skal spise ved neste besøk. Virkelig ekstraordinær mat.

Torunn foran Qutb Minar. Det er faktisk hele 73 m høyt og ble bygget i 1193-1368.

Safdarjungs Tomb, New Delhi.

Lotus Temple, (Bahai tempel). New Delhi.
Her kan folk fra alle religioner og livssyn komme for å be eller meditere. 

Fra Delhi tok vi tog til Amritsar, en by i Punjab, på grensen til Pakistan ved foten av Himalaya. Amritsar i seg selv er ikke særlig interessant, men i gamlebyen ligger Sikhenes viktigste helligdom, The Golden Temple, og dette tempelet er virkelig verd et besøk! Inne i det åpne tempelkomplekset er en stor vanntank og midt på vanntanken et fantastisk tempel, belagt med gull, forbundet av en gyllen bro som til enhver tid er full av folk. Vi sto i køen ut til tempelet og ble mer og mer imponert etter hvert som vi kom naermere og fikk se de utsøkte detaljene. I gull, naturligvis. Inne i tempelet sitter tre menn og messer og blir kringkastet over hele tempelet av høytalere. Besøkende tørker bort de imaginaere fotsporene sine med lommetørkler mens de går baklengs bort fra helligdommen. Enkelte kysser dørterskelen før de passerer. I andre etasje sitter det en prest og leser helligdommer fra en enorm bok og en tykk eim av røkelse gjør stemningen helt komplett.

The Golden Temple, Sikhenes hovedkvarter. Et fantastisk stemningsfullt sted.

Etter runden i selve tempelet gikk vi videre til tempelets kjøkken der vi ble servert et herlig gratis måltid bestående av dal og chapati. 30 000 mennesker spiser gratis i Det Gyldne Tempelet daglig. De har også gjestehusdel med gratis overnatting til de som vil bo der. Vi brukte noen timer på dette enestående stedet, satt på trappene ved vannkanten og så på at solen gikk ned bak tempelet.

Et rensende kveldsbad ved The Golden Temple, Amritsar.

Fra Amritsar tok vi buss nordover, til fjellstaten Himachal Pradesh og Dharamshala, Dalai Lamas hjemsted og hovedsetet for den tibetanske regjeringen i eksil. Vi fortsatte ca fire km opp til McLeod Ganj (ca 1800 moh) hvor stemningen er roligere og gjestehusene er mange. Vi gikk turer i fantastisk natur om dagen og slappet av om kvelden og vi ble i McLeod Ganj i fire dager.


Bhuddistiske bønnehjil i McLeod Ganj (Dharamsala). Tibetanernes hovedkarter i eksil.

Nå er vi i Vashisht, en bitteliten landsby øverst I Kullu-dalen, like over mer kjente Manali (ca 2050 moh). Dalen er som tatt ut fra et maleri, elven strømmer nedover mellom grønne, frodige fjellsider krydret med felter av knallgule sennepsblomster mot en bakgrunn av snøkledde fjelltopper. Vi har en stor altan med utrolig utsikt over hele herligheten og sol hele dagen.


Torunn på veien mellom Manali og Vashisht (ca 15 min gange) i Kullu Valley.

Vi hadde en kald og fin påske vi også, her i Manali. 

Nå har vi vært her en uke og kost oss med lokale spesialiteter (bl.a. ost og fjellørret) og i morgen reiser vi videre til Mandi i lavlandet og så opp i fjellene igjen til Shimla når vi har fått en sjanse til å vaske de varme klærne våre. Vi håper dere har det bra der hjemme også, nå har vi bare april igjen før vi kommer hjem. Vi gleder oss til å se alle igjen og til å se Martin Andresen briljere på midten.

torunn og morten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar