Thiruvananthapuram, 28.01.05

Thekkady-Kottayam-Alapphuza-Backwaters-Varkala-Thiruvananthapuram

Sist reisebrev skrev Torunn alene, da jeg var paa pilgrimsferd til enormt populaere Sabarimala. Tempelet staar for seg inne i jungelen, langt fra naermeste vei saa man maa gaa i noen timer gjennom elefant- og tigerland. Jeg skaffet meg en lokal guide og dro tidlig fra Kumily/Thekkady. Etter en time svingte bussen inn paa en kjerrevei og de siste to timene humpet vi oss opp paa fjellet. Vi saa ville elefanter bare noen meter fra bussen paa vei opp, men heldigvis ingen naar vi gikk til fots. Det var en enormt fin tur gjennom jungelen og vi merket at det ble flere og flere mennesker rundt oss naar vi naermet oss. De siste to km maatte vi gaa barfot, saa da gikk det litt saktere med meg (guiden lo, han gikk alltid barfot). Da vi kom frem saa vi et hav av mennesker under oss som boelget frem og tilbake og i midten kunne vi skimte et lite tempel. Vi bestemte oss kjapt for ikke aa stille oss i koe for Puja (hinduistisk nattverd). Tror trygt jeg kan si at jeg har aldri sett saa mange mennesker paa et sted foer. Jeg kom sent hjem den dagen (kl 0100) og dagen etter reiste vi videre til Kottayam.
Kottayam er ikke noe spennende by, men de har kameraverksted og vi hadde faatt rusk i kamerahuset. Saa etter en dag fortsatte vi, men denne gangen med baat til Alappuzha. Her begynner nemlig Keralas backwaters, et stort omraade med kanaler og innsjoer, der elven er hovedvei. Vi ble i Alappuzha i to netter. Fra Alappuzha fortsatte vi paa behageligste maate. Vi leide en Kettuvallam (husbaat laget av bambus og siv) og brukte to dager paa turen til Kollam. Vi slappet av paa dekk mens Keralas backwaters floet forbi. Langs breddene gikk hverdagen videre, folk laget mat, fisket, badet, vasket klaer i og langs elven mens vi drev nedover. Maten ombord var ypperlig og livet har sjeldent vaert lettere.

Torunn gjør Yoga på husbåten, backwaters, Kerala

Morten på husbåten i Kerala-style Dhoti. Svært behagelig i varmen, og det de fleste men i sør India går med

Fra Kollam dro vi rett syd til Varkala, kjent for strand og strandliv. Vi bodde ikke paa stranden, men paa klippen (for de som er kjent) i en bambushytte med utsikt ut over det Arabiske Hav. Vi likte oss godt paa Varkala og ble der en uke. Torunn tok et lite (1 dags) kokkekurs og Morten hjalp aa spise opp maten. Den var helt kanon. Noen kvelder var det fester paa resturanten ved siden av, men ingenting som Goa. Vi traff igjen en hyggelig amerikaner som vi moette i Kumily og ble ogsaa kjent med noen trivelige israelere.

Varkala Beach sett fra klippen

Meget god sjømat på Varkala. Her velger vi ut kveldens middag på en av de mange restaurantene på klippen

Torunn har vært på kokekurs, Varkala

Vi kom hit til Thiruvananthapuram (ja, byen heter faktisk det) i gaar. I natt kl 0400 drar vi videre med tog til Madurai, templenes by. Deretter blir det opp i hoeyden igjen og vi gleder oss allerede. Naa har vi litt i overkant av 30 grader og en luftfuktighet som gjoer at du aldri slutter aa svette. Men vi skal vel ikke klage, for vi leser BT og ser hvordan dere har det hjemme.

torunn og morten

Thekkady, 13.01.05

Kochi-Trissur-Munnar-Thekkady/Kumily

Etter noe laber reiselyst pga Tsunamien klarer vi naa igjen aa glede oss over at vi har ca 3,5 mnd igjen av turen. Vi har de siste ukene avkjoelt oss i fjellene i Kerala. Etter Kochi dro vi til te-landsbyen Munnar ca 1500 m o.h. Utrolig vakker natur. Aassider paa aassider med te- og kardemommeplantasjer. Her leide vi motorsykkel og kruste rundt i "Postmann Pat-landskapet" i 5 dager.(Vi tuter ogsaa foer hver sving...) Vi dro bl.a. til Eravikulam nasjonalpark og Top Station, der det var flott utsikt til Tamil Nadu (nabostaten). Kanskje vi faar lagt ut bilder om ikke saa veldig lenge, saa kan dere se hvor flott det er. Anamudi (2695 m oh), soer-Indias hoeyeste fjell, ligger her. Her oppi fjellene er det ren, frisk luft, om noe kjoelig om kvelden/natta. Maatte kjoepe lue. Om dagen er det som norsk sommer, kanskje litt varmere.

Slik er landskapet rundt Munnar. Teplantasjer praktisk talt over alt

Torunn med motorsykkelen vi leide i Munnar

Eravikulam National Park i Munnar. Ikke sååå langt til toppen, men veldig varmt i solen

Morten på toppen. Flott utsikt over fjellkjeden Western Ghats, som strekker seg langs kysten i Sør-India

Naa er vi i Thekkady/Kumily, 100 km soer for Munnar. Her ligger Periyar wildlife sanctuary. I gaar tidlig var vi paa baattur der. Vi saag ikke tiger, men bl.a: Hjort, ville elefanter, bison, villsvin, oter, kingfisher (nydelig blaa-groenn fugl), hegre + mange andre fugler. Vi bor 50-100 meter fra parken i en koselig hage med bambushytter og observasjonstaarn. Rundt solnedgang sitter vi i taarnet og nyter utsikten/livet. Det er bare Torunn som sitter her og skriver i dag. Morten er nemlig paa pilgrimstur til Sabrimala. Jeg er ikke med fordi kvinner i menstruasjonsalder (9-50) ikke har lov... Pilgrimturen til skal vaere en av de stoerste i verden. Den samler ca 1 mill mennesker! Sabrimala er et tempel uti jungelen, saa jeg gleder meg til aa hoere hvordan turen har vaert. Morten kommer tilbake sent i kveld.

Vi drar videre til Kottayam i morgen. Planen da er aa vaere 3 dager paa en bambus-husbaat (kettuvallam). Vi foelger med paa nettavisene, og ser at dere har hatt mange store stormer der hjemme...Godt aa vite hva vi gaar glipp av....haaper alle har det bra.


Hilsen Torunn (og Morten)

Kochi, 31.12.04

Her i Kochi har vi fått hurtig internettilgang og omfanget av katastrofen begynner å gå opp for oss. Dødstallene har nådd ufattelige høyder og lysten til å ha ferie og til å være turist er borte. Alt det blir helt meningsløst. Vi er på Fort Kochin, en av tre øyer som danner Kochi by. Fort Kochin ble ikke rammet under Tsunamien, det ble derimot de to andre store øyene, ... og Ernakulam. Fort Kochin er en liten rolig bydel i portugisisk kolonistil og livet her snegler seg videre. Indere er vant til katastrofer, død og elendighet og mens avisene melder om tilløp til panikk på naboøyene, står fiskerne her på stranden som om ingenting hadde hendt. I hvert fall tilsynelatende.

Av Indias 1.3 mrd mennesker er nesten 50 prosent illitterære. Rykter og panikk sprer seg fort. En 50 år gammel mann døde av hjerteinfarkt etter at myndighetene sendte ut ny tsunamivarsel i går. Hundrevis av nye flyktningeleirer ble dannet inne i landet og folk flyktet en masse nedover Keralakysten. I dag får myndighetene unison kritikk fra media for å ha opptrådt hysterisk, skapt unødig panikk og avbrutt hjelpearbeidet. Samtidig melder en notis om hundrevis av nyskjerrige(!) som reiste til stranden ved tsunamivarselet, i håp om å se kjempebølgen. Forklar det den som kan, men slik er ofte India: Helt uforståelig. For vår del er det tregt. Vi står opp tidlig for å få tak i aviser (utsolgt ca 5 minutter etter butikken åpner) og bruker tid på internett og gjestehuset. Vi prøver å få oversikt over tilstanden nedover kysten samtidig som lysten til å reise er nesten borte. I kveld skal vi på en kulturell tilstelning, et av mange lokale initiativ for innsamling til ofrene. Vi vet at pengene strekker langt i et fattig land som India så vi bidrar så godt vi kan. De fleste nyttårsfester i byen er naturlig nok avlyst. Tror nok at mange - som oss - har null lyst til å feire.

Vi har innsett at vi ikke kan dra til Sri Lanka. Mange av planene våre faller bort, så vi får se hva vi gjør fremover. Vi regner med å forlate kysten snart og dra opp i fjellene via Thrissur og til fjellstasjonen Munnar, så Thekkady-Kumilydalen (også i innlandet). Foreløpig får vi vente ut den verste tragedien her i vår trygge havn (Fort Kochi). I all elendigheten er vi glade for å se at det sluttes opp om hjelpearbeidet hjemme i Norge. Det er fint å kunne fortelle folk her om den store responsen blandt folk i et land så langt borte. Vi håper at dere alle sammen bidrar.

torunn og morten

Mangalore, 28.12.04

Goa-Bangalore-Mysore-Hassan-Halebid-Mangalore

Vil først si at vi har det bra, og at vi ikke var i området som ble rammet av Tsunami. Etter Goa dro vi videre til Indias IT-hovedstad Bangalore. Stor by med ca 6 mill. inb. Vi leitet lenge før vi fant rom her. Det viste seg at en eller annen minister skulle holde en formell seremoni i byen akkurat da, så alle hotell var fulle. Men vi fant da et til slutt. Bangalore er topp moderne og tradisjonell på samme tid. Frukt- og blomstermarked (se bilde)ett sted og McDonalds, Pizza Hut og andre vestlige kjeder et annet sted. Her var vi på Peco's Pub. En koselig pub, med bilder av bl.a: Jimi Hendrix, Beatles, Frank Zappa på veggene. Og på anlegget spillte de musikk i samme stil. Torunn var litt skuffet over Lalbagh botaniske hage, det var nesten ikke en plante i blomst, men det er jo vinter her...

City Bazaar i Bangalore
"Alle" hjem, restauranter, hoteller, biler, busser og t.o.m.
noen autorickshawer har et blinkende, lysende gudebilde

Blomstermarked i Bangalore

De fleste blomster her blir solgt i remser, girlander, og blir brukt i religiøse seremonier (puja). De henger ofte til pynt rundt om (i huset, bilen, på sykkelen, og oksen)

Etter noen dager i Bangalore dro vi videre til Mysore, litt vest. Her fikk Torunn en mageinfeksjon og ble værende paa rommet i en uke. Vi fant en lege like bortenfor hotellet, han ga antibiotika og alt ordnet seg. Når Torunn ble litt bedre reiste Morten rundt og så Mysore - en storartet by med mye å se. Den siste dagen gikk vi begge og så Maharajaens palass midt i Mysore. Det var noe av det mest overdaadige vi noengang har sett. Slottet i Oslo hadde sett ut som en noe simpel tjenerbolig ved siden av.

Maharajaens palass i Mysore...

...by night (søndager kl 18-19))

Her kjøper jeg farge til barnehagen. Kanskje pakken har kommet fram nå?

Vi dro videre til Hassan på søndag. En liten by nord for Mysore, mest interessant fordi den ligger i nærheten av Halebid og Belur, sentrene for Hinduistisk Hoysala-arkitektur. Vi besøkte tempelet i Halebid samme dag og ble gående og måpe i to timer. Et utrolig flott kjempetempel i stein, nedlesset i detaljerte utskjæringer. Alle Hinduismens hovedguder skal vaere representert et sted på tempelet og det sier jo sitt, Shiva og Vishnu har hundrevis av reinkarnasjoner.

Keshava Temple i Somnathpur uten for Mysore

Detalj fra Hoysaleswara Temple i Halebid

Vi ble overveldet av nyheten om tsunamien. De siste dagene har vi hatt rom med kabel-tv og forsøkt å få informasjon om hvilke områder som er rammet og hvor ille det er. Vi er glade for at vi har brukt lenger tid enn planlagt hittil så vi ikke var der.

Vi drar til Kochi midt i Kerala i kveld med nattoget. Byen ble rammet, men ikke hardt og derfra kan vi få bedre informasjon om hvordan det står til med resten av staten. Vi gir ikke opp Sør-India enda, selv om noen av målene vi hadde sett oss ut på forhånd ikke lenger er aktuelle. Vi tviler på om vi skal dra til Sri Lanka i det hele tatt. Vi må se det an de neste ukene.

God Jul og godt nytt år til alle sammen der hjemme.

Torunn og Morten

Anjuna Beach, Goa, 13.12.04

Pune-Bijaipur-Hampi-Goa

Dukkeselger på Fleamarket Anjuna Beach, Goa

Nå har vi vært litt late (lett for, når du er i Goa) og ikke skrevet reisebrev på en stund, så vi får begynne der vi avsluttet forrige gang. Vi fikk ingen togbillett fra Pune til Bijapur, så det eneste alternativet var Government Buses, altså ni timer på en full lokalbuss som stoppet i hver eneste landsby på veien og hadde benker i stedet for seter. Det gikk egentlig overraskende greit for ingen på busstasjonen i Pune snakket særlig bra engelsk så vi trodde bussturen skulle vare i 14 timer. Vi var derfor storfornøyde når vi rullet inn i Bijapur ved solnedgang etter kun 9 timer...

Bijapur er en muslimsk by nord i Karnataka (ca 300 km sør-øst for Pune) og ligger et stykke fra den vanlige turistruten mellom Mumbai og Goa. Byen er kjent for utsøkte monumenter fra muslimene som regjerte området på 14 til 1600-tallet. Byen var relativt rolig (ca 250 000 innbyggere) og da de ikke er så vant med reisende, var innbyggerene mer nyskjerrige på oss. Folk på gaten spurte oss om vi kunne ta bilde av dem når de så kameraet ("one photo please?"), så det var greit å ha digitalkamera. Vi blir også stadig vekk spurt om å posere sammen med ferierende Indere så de kan ta bilde av (helst de unge) familiemedlemmene sammen med oss. Vi stiller som oftest opp, men noen ganger kan det bli litt intenst når vi ser at andre familier stiller seg i kø, he-he.

Farge- og røkelse-butikk i Bijaipur

"Photo please!"

Bijapurs mest kjente monument er Golgumbaz, bygget i 1659. Den har en kuppel som er 38m i diameter og skal være verdens nest største. Vi kom tidlig på morgenen ved soloppgang og var nesten de eneste besøkende. Vi klatret opp gjennom trange mørke steintrapper i det ene tårnet og kom til "the whispering gallery" oppunder kuppelen. Når Torunn stod på en side og hvisket inn mot veggen, kunne Morten, som stod på motsatt side 38 meter unna, høre det klart og tydelig. Kanontøft.

Golgumbaz, Bijaipur

Golumbaz er stor, monumental og impornerende. Men like Impornerende er Ibrahim Rouza på andre siden av byen. Ibrahim Rouza ble bygget av Ibrahim Adil Shah II i 1629, opprinnelig som mausoleum for konen. Men da han døde før henne, ligger begge gravlagt her. Bygget ser ut som en blanding av palass og tempel og har utrolige detaljerte utskjæringer.

Ibrahim Rouza, Bijaipur

Bijapur har også en svært flott fredagsmoske (Jama Masjid), men den fikk ikke Torunn se da kvinner ikke har adgang på fredager.

Hun fikk sitte utenfor og spise nøtter med de lokale i stedet for.

Inne i Jama Masjid, Bijaipur

Morten hos barbereren i Bijaipur

Linser, gryn og krydder-marked i Bijaipur

Chilli-whalla

Alt i alt synes vi Bijapur var storartet. En relativt rolig by med sjarmerende folk. Vi var svært overrasket over at vi ikke så noen andre vestlige de fire dagene vi var der.

Bhel Puri-kiosk, Bijaipur

Etter Bijapur fortsatte vi med lokalbuss 200 km soerover til Hampi(like utenfor Hospet). Hampi er en liten landsby som ligger i ruinene av det som en gang var hovedstad for et kjempestort Hindurike. I 1565 ble byen knust av Muslimer fra nord og stort sett forlatt. I dag bor det folk i eldgamle Hampi Bazaar - markedet fra 1500-tallet - og i området rundt landsbyen er det massevis av templer og ruiner i naturskjønne omgivelser. Vi fant et bra sted å bo og bestemte oss fort for å bli i Hampi en stund.

Hampi Bazaar

Virupaksha Temple, Hampi

Bananblomst

Torunn og Morten på trappen til Vittala Temple, Hampi

Spent brud og lillesøster

Torunn lurer på om hun skal teste ut Queen's Bath...

Indere er som sagt veldig hyggelig og kontaktsøkende, i Hampi ble vi også invitert hjem til en familie og ble servert hjemmelaget indisk mat. De bodde i ruinene i Hampi sentrum i over 500 år gamle hus som er hugget ut i fjellet. Man kommer inn i en lav grotteaktig stue som blir holdt oppe av massive steinsøyler. Kjøkkenet er et bål i entreen og i et hjørne i stuen er en kjempemortar nedsenket i gulvet. Familien var kjempehyggelig og maten var helt fantastisk - og helt fantastisk sterk. Vi fikk litt verdifull trening i å spise på indisk måte. På gulvet, kun med hendene og Chappati (lefseaktig brød) til hjelp.

Morten og Rama

Thimmappa, Rama sin far, med barnebarnet Lakshmi

Etter fem dager i Hampi satte vi kursen mot Goa igjen. Denne gangen hadde vi planlagt det så godt at vi fikk togbillett, sleeperclass. Indiske tog er storartet, spesielt sleeperclass, da man har reservasjon og slipper å sloss som en bikkje for 20 cm benkeplass på 2.klasse. 9 timer på toget gikk relativt fort. God plass, og mulighet til å ligge (upper bed) gjorde turen behagelig og alle selgerne som kommer skrikende gjennom vognene med te, kaffe, all slags mat, snacks og drikke gjorde at vi ikke manglet noe. Vel fremme i Margao (Magdaon, en relativt uinteressant by omtrent midt i Goa) fikk vi oss til slutt et hotellrom.

Morten spiser Vada på toget mellom Hospet og Margao (Goa).

Torunn på Fleamarket, som er på Anjuna Beach

hver onsdag, i høysesongen (des-feb)

Dagen etter satte vi kursen for Anjuna Beach, der var vi også i 2001. Vi dro rett til Amigo restaurant som vi husker for de gode smørbrødene. Den gang ble vi kjent men en gammel hippie fra England som heter Bob. Amigo kunne fortelle at Bob var ventet om få dager.Vittig. Amigo hadde utvidet siden forrige gang og har nå 5 rom i en avskjermet bakgård, alle med hver sin lille terrasse. Vi slo selvfølgelig til. Dagen etter kom Bob og kompisen Martin. De bor også på Amigo.

Amigo restaurant, Anjuna, Goa

Bakhagen hos Candy m/famile på Amigo Restaurant.

I Anjuna er det alltid en fest et eller annet sted, til alle døgnets tider. Noen starter om morgenen og varer utover ettermiddagen, noen begynner på kvelden og varer til morgenen etter. I går var vi på et sted som heter HillTop, bra sted med palmer i neon-farger. Goa-trance spilles kontinuerlig og under palmene sitter folk på stråmatter og røyker chillum. Festene er fristeder, alle vet at arrangørene betaler politiet for å holde seg unna. Så her er "alt" lov. Kontrasten til resten av India kunne ikke vært større.

Vi hadde tenkt å bli her i 4 dager, men livet er svært behagelig her så det ble 10 dager. Her har vi kunnet nyte strand, sol og sjø. Ingen problemer å vise nakne kroppsdeler her, nei. I morgen drar vi videre til Bangalore, denne gangen har vi fikset oss togbillett.
Sleeperclass.

("Tilbake til India")

Pune, 24.11.04

Mumbai-Matheran-Lonavla-Pune

Hei igjen!

Siden vi forlot Mumbai har vi gjort et par stopp og endt opp i Pune (ca 4 mill. inbyggere)om lag 100 km sydøst for Mumbai.

Fra støyende Mumbai reiste vi en kort tur til fjell-landsbyen Matheran , som er et populært feriested for indere. Den indiske lysfestivalen Diwali er nettopp ferdig, så her var masse folk og hypete priser for sesongen - det er helt vanlig her i India at prisene varierer med 200-500% mellom lav-og høysesong. Vi fikk prutet ned "blodprisene" til et noenlunde akseptabelt nivå (måtte late som om vi skulle gå to ganger) og slo oss ned i Matheran for to netter.

Apekatt i solnedgang på terrassen

Picture posing

Landsbyen ligger på en stor fjellformasjon på omtrent 850 m.o.h. (ja, vi skrev feil i forrige reisebrev), med mange utsiktspunkter innenfor grei gangavstand. Utsikten her ovenfra var fantastisk, vi kunne se utrolig langt utover slettene under oss, og foran tronet andre fjell, bl.a. majestetiske Raj (bilder av Raj kommer når vi finner gode nok pc-fasiliteter).

Mt.Raj, sett fra Matheran

Torunn på Ecko point

Ellers er Matheran kjent for sin CHIKKI, plater med peanøtter i en masse av stivnet sukker. Den var helt kanon, så det har blitt litt sånn på kveldstid.

Mandag morgen stod vi opp i grålysningen og forlot Matheran. Turen ned fjellsiden med "leketoget" (ser ut som det opprinnelig hører hjemme på et tivoli) tok ca to timer og vi tok ordentlig tog videre til Lonavla (midt mellom Mumbai og Pune) med en gang. I Lonavla er det huletempler som er tingen. Flotte buddistiske huler hugget ut i fjellet 200 f.Kr. Her var ikke så mye mer å finne på, så vi overnattet kun en natt. Dobbeltrom med do, og TV (sjeldent vi har).

Toy train, Matheran

Det er veldig lett å komme i snakk med folk på toget

Tok så toget videre til Pune. Det funker veldig fint å ta dagtogene. Man må bare være rask å komme seg på ekspressene, for de står ikke lenge på stasjonen! På toget kommer selgere som vil selge chai, chikki, snacks, sokker osv. Man sitter så mange det er plass til på setene. Her i Pune har vi sett på noen templer, slappet av og faktisk spist Gaudaost på et sted som heter "German Bakery". Det er forsatt litt unaturlig å spise curry og ris til frukost, men vi begynner å venne oss til det. Vi planlegger å reise videre til Bijapur i morgen, dersom vi får tak i togbillett. Bijapur ligger sør-øst for Pune.

"Cleanliness is next only to Godliness"...

Mumbai 19.11.04

Stort, varmt, energisk og vanvittig støyende. Der oppsummerer vi Mumbai sånn grovt sett.

Mumbai skyline

Vi kom frem tirsdag ettermiddag og tok drosje fra flyplassen til colaba district (der de billige hotellene er). Turen inn til, og gjennom byen tar lang tid gjennom vanvittig trafikk - herlig å være tilbake i India!

Det er snart vinter i India og det merkes: bare lusne 33 grader her da vi landet.... Overgangen var tøff, men nå når vi begynner å bli vant til det går det greit. Godt å bli tint opp.

VT. Victoria Terminus, Jernbanestasjon i Mumbai

Torunn inne på VT

Mumbai har alt; attraksjoner, shopping, strand og kafeliv. Rikdom og fattigdom, og sist men ikke minst, oppunder 20 millioner innbyggere. Vi har vært rundt og sett på kryss og tvers av sentrum, besøkt noen steder vi har vært før og noen nye. Morten har vært hos barbereren og Torunn har kjøpt seg ny Punjabi. Vi har også vært hos optiker, tatt synstest og fått nye briller. Noe billigere her enn hjemme, og hvilken service! Da vi spurte på gjestehuset om de visste om en optiker, ringte han opp en som kom og hentet oss på vei til jobb. Hyggelig fyr, flott butikk og svært rimelig. Vi fikk brillene levert på gjestehuset dagen etter. Mumbai er dessuten svært dyr (i indisk målestokk), vi betaler 520 Rupee (75kroner) for et dobbeltrom.

Hvilke skal jeg velge?

Typiske indiske lastebiler

Nå er vi begynt å bli trett av støyen og Kamikaze-trafikken, så i morgen reiser vi til Matheran (4 timer med tog sørøst for Mumbai). Matheran ligger 1300 meter over havet og er sikkert meget behagelig nå.