Her i Kochi har vi fått hurtig internettilgang og omfanget av katastrofen begynner å gå opp for oss. Dødstallene har nådd ufattelige høyder og lysten til å ha ferie og til å være turist er borte. Alt det blir helt meningsløst. Vi er på Fort Kochin, en av tre øyer som danner Kochi by. Fort Kochin ble ikke rammet under Tsunamien, det ble derimot de to andre store øyene, ... og Ernakulam. Fort Kochin er en liten rolig bydel i portugisisk kolonistil og livet her snegler seg videre. Indere er vant til katastrofer, død og elendighet og mens avisene melder om tilløp til panikk på naboøyene, står fiskerne her på stranden som om ingenting hadde hendt. I hvert fall tilsynelatende.
Av Indias 1.3 mrd mennesker er nesten 50 prosent illitterære. Rykter og panikk sprer seg fort. En 50 år gammel mann døde av hjerteinfarkt etter at myndighetene sendte ut ny tsunamivarsel i går. Hundrevis av nye flyktningeleirer ble dannet inne i landet og folk flyktet en masse nedover Keralakysten. I dag får myndighetene unison kritikk fra media for å ha opptrådt hysterisk, skapt unødig panikk og avbrutt hjelpearbeidet. Samtidig melder en notis om hundrevis av nyskjerrige(!) som reiste til stranden ved tsunamivarselet, i håp om å se kjempebølgen. Forklar det den som kan, men slik er ofte India: Helt uforståelig. For vår del er det tregt. Vi står opp tidlig for å få tak i aviser (utsolgt ca 5 minutter etter butikken åpner) og bruker tid på internett og gjestehuset. Vi prøver å få oversikt over tilstanden nedover kysten samtidig som lysten til å reise er nesten borte. I kveld skal vi på en kulturell tilstelning, et av mange lokale initiativ for innsamling til ofrene. Vi vet at pengene strekker langt i et fattig land som India så vi bidrar så godt vi kan. De fleste nyttårsfester i byen er naturlig nok avlyst. Tror nok at mange - som oss - har null lyst til å feire.
Vi har innsett at vi ikke kan dra til Sri Lanka. Mange av planene våre faller bort, så vi får se hva vi gjør fremover. Vi regner med å forlate kysten snart og dra opp i fjellene via Thrissur og til fjellstasjonen Munnar, så Thekkady-Kumilydalen (også i innlandet). Foreløpig får vi vente ut den verste tragedien her i vår trygge havn (Fort Kochi). I all elendigheten er vi glade for å se at det sluttes opp om hjelpearbeidet hjemme i Norge. Det er fint å kunne fortelle folk her om den store responsen blandt folk i et land så langt borte. Vi håper at dere alle sammen bidrar.
torunn og morten
-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-
Viser innlegg med etiketten Tsunami. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tsunami. Vis alle innlegg
Mangalore, 28.12.04
Goa-Bangalore-Mysore-Hassan-Halebid-Mangalore
Vil først si at vi har det bra, og at vi ikke var i området som ble rammet av Tsunami. Etter Goa dro vi videre til Indias IT-hovedstad Bangalore. Stor by med ca 6 mill. inb. Vi leitet lenge før vi fant rom her. Det viste seg at en eller annen minister skulle holde en formell seremoni i byen akkurat da, så alle hotell var fulle. Men vi fant da et til slutt. Bangalore er topp moderne og tradisjonell på samme tid. Frukt- og blomstermarked (se bilde)ett sted og McDonalds, Pizza Hut og andre vestlige kjeder et annet sted. Her var vi på Peco's Pub. En koselig pub, med bilder av bl.a: Jimi Hendrix, Beatles, Frank Zappa på veggene. Og på anlegget spillte de musikk i samme stil. Torunn var litt skuffet over Lalbagh botaniske hage, det var nesten ikke en plante i blomst, men det er jo vinter her...

City Bazaar i Bangalore
"Alle" hjem, restauranter, hoteller, biler, busser og t.o.m.
noen autorickshawer har et blinkende, lysende gudebilde
"Alle" hjem, restauranter, hoteller, biler, busser og t.o.m.
noen autorickshawer har et blinkende, lysende gudebilde
Blomstermarked i Bangalore 
De fleste blomster her blir solgt i remser, girlander, og blir brukt i religiøse seremonier (puja). De henger ofte til pynt rundt om (i huset, bilen, på sykkelen, og oksen)
Etter noen dager i Bangalore dro vi videre til Mysore, litt vest. Her fikk Torunn en mageinfeksjon og ble værende paa rommet i en uke. Vi fant en lege like bortenfor hotellet, han ga antibiotika og alt ordnet seg. Når Torunn ble litt bedre reiste Morten rundt og så Mysore - en storartet by med mye å se. Den siste dagen gikk vi begge og så Maharajaens palass midt i Mysore. Det var noe av det mest overdaadige vi noengang har sett. Slottet i Oslo hadde sett ut som en noe simpel tjenerbolig ved siden av.
Maharajaens palass i Mysore...
...by night (søndager kl 18-19))
Her kjøper jeg farge til barnehagen. Kanskje pakken har kommet fram nå?Vi dro videre til Hassan på søndag. En liten by nord for Mysore, mest interessant fordi den ligger i nærheten av Halebid og Belur, sentrene for Hinduistisk Hoysala-arkitektur. Vi besøkte tempelet i Halebid samme dag og ble gående og måpe i to timer. Et utrolig flott kjempetempel i stein, nedlesset i detaljerte utskjæringer. Alle Hinduismens hovedguder skal vaere representert et sted på tempelet og det sier jo sitt, Shiva og Vishnu har hundrevis av reinkarnasjoner. 

Keshava Temple i Somnathpur uten for Mysore
Detalj fra Hoysaleswara Temple i Halebid
Vi ble overveldet av nyheten om tsunamien. De siste dagene har vi hatt rom med kabel-tv og forsøkt å få informasjon om hvilke områder som er rammet og hvor ille det er. Vi er glade for at vi har brukt lenger tid enn planlagt hittil så vi ikke var der.
Vi drar til Kochi midt i Kerala i kveld med nattoget. Byen ble rammet, men ikke hardt og derfra kan vi få bedre informasjon om hvordan det står til med resten av staten. Vi gir ikke opp Sør-India enda, selv om noen av målene vi hadde sett oss ut på forhånd ikke lenger er aktuelle. Vi tviler på om vi skal dra til Sri Lanka i det hele tatt. Vi må se det an de neste ukene.
God Jul og godt nytt år til alle sammen der hjemme.
Torunn og Morten
Abonner på:
Innlegg (Atom)