Delhi, 24.04.05

Manali-Mandi-Shimla-Paonta Sahib-Rishikesh-Corbett Tiger Reserve-Delhi

Fra Manali dro vi altså videre til Shimla, via Mandi. Shimla er på samme måte som Darjeeling en "hillstation" som bærer tydelig preg av britenes byggestil. Britene styrte India herfra i sommermånedene frem til 1947, da India endelig ble uavhengig. Shimla ligger på 2205 m o.h oppå en åsrygg. Vi hadde tenkt oss 4 dager der, men det blåste kraftig og var ganske kaldt så vi dro videre etter 2 dager.

Morten på The Mall, hovedgaten i Shimla.

Vi er ikke så glade i alt for lange bussturer ( over 6-7 timer) så mellom Shimla og Rishikesh stoppet vi for overnatting i Paonta Sahib, en liten by med et flott Sikhtempel ca 3 timer fra Rishikesh.

Rishikesh ligger ved den hellige elven Ganges der den kommer ned fra Himalaya. Stedet er verdenskjent for yoga og meditasjon, mye pga Beatles som var her på 60-tallet og traff sin Guru. Rishikesh er mer en samling av landsbyer spredt utover langs Ganges enn en by. Landsbyene er bygd opp rundt templer og ashram. Vi dro rett til Lakshman Jhula, nord for sentrum. Vi gikk ned mot elven og fulgte den smale gangstien/trappen nedover mellom butikker, tiggere, sadhuer, pilgrimmer, kyr, spiritueltsøkende vestlige og backpackere.

Laxman Jhula Bridge, med Ashram, Baba og Hellig ku...

En musikkvideo/dansesekvens fra en film ble spillt inn på broen

Gikk over hengebroen mot Shri Trayanbakshwar Swarg Niwas, et 13-etasjer høyt tempel på andre siden av Ganges. Det er en helt spesiell stemning her, avslappet og rolig. Kanskje er det de gode vibrasjonene fra alle som mediterer og utfører yoga som gjør det? I Rishikesh traff vi på en indisk mann som har bodd 10-11 år i Norge, og som vi har felles bekjente med i Sogndal! Han har startet opp ett gjestehus i Rishikesh som heter "Norwegian Lodge". Vittig!

Norwegian Lodge & Cottage, Rishikesh. Harish hadde bodd 11 år i Norge bl.a i Sogndal! 
Og det viser seg at vi har felles kjente der.

Disse søte jentene selger offergaver som folk setter fyr på 

og sender nedover den hellige elven Ganges, Mother Ganga

Inderne er vittige. To like restauranter ved siden av hverandre, med samme navn konkurrerer. 
Det har toppet seg med at begge to har ansatt en kopi av den lokale guden for å trekke folk.

Vi møtte igjen en israeler (Nimrod) som vi ble litt kjent med i Varkala (Kerala) for 4 mnd siden. Han hadde blitt kjent med et par fra Sverige (Niclas og Kajsa) som han hadde reist med i ca 1 mnd. De hadde planer om å reise videre til Corbett Tiger Reserve, (7-8 timer med buss fra Rishikesh) og spurte om vi ville bli med. Vi skulle egentlig til Haridwar, men ble fristet av ville dyr og flott natur og slo følge dit. Og det er vi glade for at vi gjorde!

Her er vårt herlige reisefølge i Corbett Tiger Reserve (National Park), 
f venstre: Svenske Niclas, vår spanske rastaman Robert(o), israelske Nimrod, 
Kajsa (skjult), sjåføren, Torunn og guiden

Vi tok 3 ganger Jeep-Safari ut fra leiren. 

Her nyter vi solnedgangen ved vannreservoaret.

Vi såg hele 5 tigre (!), mange ville elefanter, hjort, villsvin, sjakaler og fugler.

Ørnehauk?

Vi hadde mange flotte opplevelser her og noen veldig skumle....bla et møte med en vill hannelefant få meter fra den åpne jeepen vår. Det ble ganske dramatisk da sjåføren fikk litt panikk og begynte å rygge, mens guiden vår ville at han skulle stå helt i ro for ikke å hisse opp elefanten. Det toppet seg da de fysisk kranglet om bilnøklene mens elfanten kom nærmere og nærmere. Elefanten kom ca 4-5 meter fra jeepen, viftet med ørene og snabelen og såg veldig skummel ut. Men han gikk forbi oss, og sjåføren gasset på fremmover så vi kom oss på trygg avstand, og fortsatte rett tilbake til campen. Puh! Seinere kunne sjåføren fortelle at han tidligere har blitt angrepet av en hannelefant som stanget støttenne inn i panseret på jeepen - forståelig at han var redd. Adrenalinet pumpet heftig i oss alle, og vi hadde mye å snakke om til de andre i campen den kvelden.

Her fra vårt første møte med vill Elefant. 

Som dere ser på Kajsa råder det en viss generell panikk i jeepen...

Denne elefanten kommer her løpende mot oss. Den brøt av like etter dette, 

så den skulle vel bare skremme oss litt...og det klarte den..he-he

Vi var også ganske nervøse da vi gikk gjennom tigerland mellom campen og utsiktstaarnet(ca 1km). Det var fra dette tårnet vi såg de 5 ville tigrene som koste seg i elven....

Her er vi på vei ut i tigerland, på vei til utkikkstårnet. 
Samtlige på bilde prater her høyt og nervøst om ingenting, siden det ikke er særlig 
lurt å komme overraskende på en tiger...

Fra utkikkstårnet kunne vi se ville tigre kose seg i elven nedenfor i timesvis.

Fra Corbett Tiger Reserve tok vi siste tur i India (for denne gangen) tilbake til Delhi. Vi drar tilbake til Norge på onsdag 27.april, og selv om vi har det fett her i India gleder vi oss til norsk vår, kaffe og fårepølse. Vi har jo delt endel av det vi har opplevd med dere, via denne siden, og lagt ut mange bilder. Men mye er vanskelig å forklare, både av det vi ser, hører, smaker, føler og lukter så vi oppfordrer de som føler seg kallet, til å reise til dette fantastiske landet og oppleve det selv!

Vi fant en god beskrivelse av lukten(e) i India som vi gjerne vil dele med dere:
"Først og fremst røyk fra soltørket kumøkk og tilfeldig brensel, så lukter det fett, som når en koker smultringer. Plutselig kan det dufte av blomster og krydder - intenst - som selve den indiske natur, men samtidig lukter det råttent også - syrlig, råttent og kirkegårdsaktig. Fra et tempel kan det sive ut berusende røkelsesduft, fra åpne avløp oser kloakk, og fra trapper og gårdsplasser river urinlukten i nesen. Det er en mangfoldig, udefinerbar, uforklarlig duft, like sammensatt som landet som ånder den frem".

6 mnd er lenge å være borte, men altfor lite for å oppleve hele India. Det er fremdeles mange steder vi har lyst å se som vi ikke fikk tid til denne gangen heller. Så kan hende blir det flere Indiaturer?

Torunn og Morten

Manali, 05.04.05

Delhi-Amritsar-McLeod Ganj-Mandi-Manali

Oioioi så late vi har vært nå. Plutselig gikk det opp for oss at vi ikke har oppdatert på nesten en måned… Men er det ferie så er det ferie.

Etter Calcutta dro vi rett nord til den kjente te-hill station Darjeeling, som ligger nesten helt på grensen til Nepal. Darjeeling minner mest om et skred av bygninger på vei nedover fjellsiden som har blitt stoppet av en eller annen usynlig makt og blir holdt der mot sin vilje. Usannsynlig bratte hårnålsvinger snor seg frem og tilbake mellom denne bebyggelsen, forbundet av et intrikat system av trapper og smau. Biler og rickshawer er forbudt, så her får man god trening enten man vil eller ikke.

Bønneflagg med landsbyen Ghoom i bakgrunnen.

Utsikten fra rommet vårt i Darjeeling, mot Sikkim.

Etter litt leiting fant vi oss et fantastisk gjestehus med utsikt over Mt. Kangchendzonga (8598 m, verdens 3. høyeste) og her likte vi oss godt. Vi hadde planlagt godt, så på postkontoret i Darjeeling lå det pakke og ventet på oss med varme klær og soveposer, og de trengte vi. Ikke bare ligger Darjeeling på 2100 meter, men det er ganske langt nord, så der var omtrent påsketemperatur med iskalde morgener og kvelder og herlige, solfylte dager.

Så glad ble Torunn da hun åpnet pakken som Anne-Lise sendte til Darjeeling, 

med norsk sjokolade, ny jakke og varme klær.

Utsikt mot Darjeeling på vei ned fra Tiger Hill. 

Man kan skimte Kanchendzonga-fjellkjeden i bakgrunnen over disen. 

Det så ut som et hvitt palass i himmelen

Morten på toppen av Tiger Hill ved soloppgang.

Kangchendzonga (8598 m oh) med flere sett fra Darjeeling.

Lokal gutt som vi møtte på veien. Som dere ser har de mer tibetansk utseende her oppi fjellene. 

(Etterkommere av tibetanske og nepalesiske flyktninger/arbeidere)

Bønneflagg.

Her handler vi med oss Darjeeling-te. Mannen bak skranken har te inni hånden, 

og blåser varm luft inn for at vi skal kjenne den gode te-aromaen

Vi storkoste oss i Darjeeling, gikk mange fine turer i fjellene rundt der og ble der en uke før vi trodde vi skulle videre til Varanasi. Men der trodde vi feil! Togbilletter til Varanasi var visst svært etterspurt på denne tiden, så vi kunne få en tre uker frem i tid, men ingenting før, uavhengig av klasse. Vi forkastet hurtig tanken på en 20-timers busstur og kjøpte oss i stedet flybillett til Delhi.

Så slik hadde det seg at vi plustelig befant oss i hovedstaden lenge før skjema. Vi har vært her før, så vi ristet enkelt av oss taxisjåførens forsøk på å lure oss til andre hoteller og dro like til Paharganj-distriktet. De fire neste dagene brukte vi rundt omkring i Delhi for å se på fantastiske monumenter og vanvittig storbyliv. Old Delhi er full av sjarm; trange, fargerike smau som syder av liv rundt storslåtte monumenter som Jama Masjid og Det Røde Fortet. Vi gikk rundt hjørnet til Karim’s i Old Delhi og spiste Tandoori-kylling og konstaterte at den var like god som sist.

Jama Masjid i Old Delhi er den største moskeen i India med plass til 25.000 mennesker.

Tårnene på Jama Masjid er 40 m høyt, 

vi kunne gå opp i dette ene, med flott utsikt over byen. 

Men jammen var det trang trapp opp!

Beruset av herlig Nord-Indisk mat slo vi ut håret og bestilte bord på Spice Route, anerkjent som en av Asias beste restauranter. Og maten der var helt fantastisk. Vi kan begge trygt si (beklager mødre) at vi har aldri trodd at mat kunne være så god. Vi spiste begge forrett og middag og ble stort sett bare sittende og se på hverandre og lage rare lyder mens øyenbrynene klatret lengre og lengre oppover. Helt utrolig og regningen på 450 kr skremte oss ikke, så vi bestemte oss kjapt for at vi skal tilbake her før vi reiser hjem. Vi har brukt betydelig tid i etterkant på å diskutere hva vi skal spise ved neste besøk. Virkelig ekstraordinær mat.

Torunn foran Qutb Minar. Det er faktisk hele 73 m høyt og ble bygget i 1193-1368.

Safdarjungs Tomb, New Delhi.

Lotus Temple, (Bahai tempel). New Delhi.
Her kan folk fra alle religioner og livssyn komme for å be eller meditere. 

Fra Delhi tok vi tog til Amritsar, en by i Punjab, på grensen til Pakistan ved foten av Himalaya. Amritsar i seg selv er ikke særlig interessant, men i gamlebyen ligger Sikhenes viktigste helligdom, The Golden Temple, og dette tempelet er virkelig verd et besøk! Inne i det åpne tempelkomplekset er en stor vanntank og midt på vanntanken et fantastisk tempel, belagt med gull, forbundet av en gyllen bro som til enhver tid er full av folk. Vi sto i køen ut til tempelet og ble mer og mer imponert etter hvert som vi kom naermere og fikk se de utsøkte detaljene. I gull, naturligvis. Inne i tempelet sitter tre menn og messer og blir kringkastet over hele tempelet av høytalere. Besøkende tørker bort de imaginaere fotsporene sine med lommetørkler mens de går baklengs bort fra helligdommen. Enkelte kysser dørterskelen før de passerer. I andre etasje sitter det en prest og leser helligdommer fra en enorm bok og en tykk eim av røkelse gjør stemningen helt komplett.

The Golden Temple, Sikhenes hovedkvarter. Et fantastisk stemningsfullt sted.

Etter runden i selve tempelet gikk vi videre til tempelets kjøkken der vi ble servert et herlig gratis måltid bestående av dal og chapati. 30 000 mennesker spiser gratis i Det Gyldne Tempelet daglig. De har også gjestehusdel med gratis overnatting til de som vil bo der. Vi brukte noen timer på dette enestående stedet, satt på trappene ved vannkanten og så på at solen gikk ned bak tempelet.

Et rensende kveldsbad ved The Golden Temple, Amritsar.

Fra Amritsar tok vi buss nordover, til fjellstaten Himachal Pradesh og Dharamshala, Dalai Lamas hjemsted og hovedsetet for den tibetanske regjeringen i eksil. Vi fortsatte ca fire km opp til McLeod Ganj (ca 1800 moh) hvor stemningen er roligere og gjestehusene er mange. Vi gikk turer i fantastisk natur om dagen og slappet av om kvelden og vi ble i McLeod Ganj i fire dager.

Bhuddistiske bønnehjil i McLeod Ganj (Dharamsala). Tibetanernes hovedkarter i eksil.

Nå er vi i Vashisht, en bitteliten landsby øverst I Kullu-dalen, like over mer kjente Manali (ca 2050 moh). Dalen er som tatt ut fra et maleri, elven strømmer nedover mellom grønne, frodige fjellsider krydret med felter av knallgule sennepsblomster mot en bakgrunn av snøkledde fjelltopper. Vi har en stor altan med utrolig utsikt over hele herligheten og sol hele dagen.

Torunn på veien mellom Manali og Vashisht (ca 15 min gange) i Kullu Valley.

Vi hadde en kald og fin påske vi også, her i Manali. 

Nå har vi vært her en uke og kost oss med lokale spesialiteter (bl.a. ost og fjellørret) og i morgen reiser vi videre til Mandi i lavlandet og så opp i fjellene igjen til Shimla når vi har fått en sjanse til å vaske de varme klærne våre. Vi håper dere har det bra der hjemme også, nå har vi bare april igjen før vi kommer hjem. Vi gleder oss til å se alle igjen og til å se Martin Andresen briljere på midten.

torunn og morten

Kolkata (Calcutta), 10.03.05

Chennai-Tirupati-Hyderabad-Bhubaneshwar-Puri-Kolkata

Sist gang vi skrev var vi i Chennai, nå har vi tatt et stort skritt nord og øst og er i Kolkata. Etter Chennai besøkte vi Tirupathi, verdens mest besøkte pilgrimssted og det eneste stedet i India ingen ler av Mortens (mangel på) frisyre. Her er det nemlig vanlig at man ofrer håret til tempelet, så folk tenkte vel at jeg var en gudfryktig mann (og da får man respekt i India). På tross av dette stod vi ikke i kø for Puja (siden det ville tatt hele dagen), men nøyde oss med å se på tempelet utenfra og på strømmen av pilgrimmer fra hele India. Ikke bare menn barberte seg her; rart å se indiske kvinner uten den vanlige fletten ned over ryggen.

Hvit Gopuram i Tirupati

Etter Tirupathi tok vi en fin 16-timers togtur til Hyderabad, hovedstad i Andhra Pradesh og en muslimsk øy blandt Hinduer. Og det merket vi. Gamlebyen er full av muslimsk arkitektur som minner oss om det Mughalene satt igjen i Delhi og Agra; store, monumentale byggverk, tårn med løk-formete domer og sjarmerende trange gater. Vi merket det også på folket; nyskjerrige, direkte og pratsomme, akkurat som i nord. Når jeg (Morten) kom inn i folkemassene i en muslimsk festival i gamlebyen tok det helt av. Grupper med folk ropte og skubbet for å komme bort til meg, folk flokket seg omkring meg og smilte, lo og pratet. Vi gjør alltid et poeng av å være høflige og greie, men alle ville håndhilse og prate og når bortimot 50 mann stod i kø, måtte jeg til slutt si stopp og komme meg derfra. En del fulgte meg litt på veien, men det roet seg når jeg kom meg ut av folkehavet. Festivalen for øvrig var et syn, som muslimske festivaler ofte er. Fascinerende å se hvor dedikert mennesker kan bli. Folk messet høyt og klagende, menn slo seg på brystet og kvinner hylte; festivalen var til minne om en martyr.

Golconda Fort, like utenfor Hyderabad

Charminar, Hyderabad

19 meter høy Buddastatue på Hussain Sagar, Hyderabad

Hyderabad er en kjempestor by, sammen med tvillingbyen Secunderabad har den nesten 6 mill. Innbyggere. Morsomt når folk spør hvor vi kommer fra og vi forteller at det er mer folk i denne byen enn det er i hele Norge. De fleste ler da. Og påpeker at india er “great” (kan bety stort eller flott – folk her er glad i landet sitt!). Vi trivdes godt i Hyderabad og tilbrakte en uke der før vi dro videre til Bhubaneshwar i Orissa. Det tok oss 20 timer på toget nord og øst.

Bhubaneshwar er (som de fleste andre indiske byer) kjent for sine templer, og til tross for at det er en millionby var det et fint sted å spasere i rolige gater. Vi var der en natt før vi dro videre til Puri.

I Puri var det festival med mye folk og "marathon-chanting". Her en sandfigur på stranden

Bruce, fra New Zealand, maler veggmaleri på Greenland Garden restaurant. 
Det ble stamstedet vårt den uken vi var der.

Puri er en by på størrelse med Stavanger i innbyggertall, men byen har strand og strandsiden har et søvnig chillout-preg over seg. Mange reisende blir vaerende her litt lenger enn de hadde planlagt enten pga stranden, chillout-preget eller de lokale bhangshop’ene, og vi var ikke noe unntak i så måte. Vi ble kjent med noen hyggelige mennesker og fant raskt en stamkafe. Vi likte Puri veldig godt og ble her en uke. Da tok vi farvel med våre nye venner fra Østerrike, New Zealand og India og satt oss på nattoget til Calcutta.

Så slik var det at vi havnet i Fantomets hjemsted, innerst i Bengalbukten. Vi dro rett til Sudder street, gaten der vi bodde sist gang vi var her. Etter en runde blandt Calcuttas mange stinkende hull forkledd som gjestehus fant vi et ålreit et som ikke kostet alt for mye.

Siden har vi vært litt rundt i denne vanvittige byen med 15 mill. innbyggere. Victoria Memorial, den feteste bygningen som stod igjen etter engelskmennene i India impornerte oss like mye nå som for fire år siden. Helt makeløs! Vi har gått tur i den botaniske hagen som er så stor at du ikke engang hører byen rundt deg og sett på fuglelivet der. Vi har sittet i trafikkork over håpløst overtrafikkerte Howrah Bridge og løpt livredde for å komme oss fra en side av gaten til den andre. Vi har kjørt i Calcuttas karakteristiske rickshawer (som er de eneste  i india som blir trukket av menn til fots), og vi har flottet oss og spist på dyr, luksuriøs restaurant. Jaja... 45 kr pr hovedrett er ikke dyrt i europeisk målestokk, men tatt i betraktning at vi vanligvis spiser middag som koster 2 til 3 kroner, er det likevel et bra sprang opp. Nå sier vi oss ferdig med storbyen for denne gang, så i kveld setter vi oss på nattoget til Darjeeling i Himalaya-regionen. Vi ser frem til frisk fjelluft, temperaturer under 35 grader og litt roligere bymiljø.

Victoria Memorial, Kolkata

Kontraster!
Til høyre: religiøs sermoni med orkester og alt. 
Til venstre: væpnede vakter forna en bank...

Vi registrerer at våren har begynt så smått å vise seg hjemme og at Brann er i en enormt spennende pulje i Royal League. Det er nesten så vi skulle ønske vi var der.

ha ha

Torunn og Morten

Chennai (Madras), 17.02.05

Thiruvanantapuram-Madurai-Thrichy-Pondycherry-Mamallapuram-Chennai

Sleeper class på nattoget mellom Thiruvanantapuram-Madurai

Siden sist har vi reist igjennom staten Tamil Nadu. I Madurai bodde vi paa et gjestehus rett ved det stoerste tempelet. Der hadde vi flott utsikt fra takterrassen. Tempelet var utrolig flott, saerlig tempelportene (gopuram). Men ellers var Madurai enn stoyete og skitten by, saa vi dro raskt videre.

Vi hadde gledet oss til litt kjoeligere klima i Kodaikanal. Fjellbyen ligger 2100 m o h. Det viste seg aa bli litt kjoeligere enn vi hadde tenkt... Foerste dagen regnet det, og taaken laa tett i dalen nedenfor alle dagene. Lite utsikt.(se bilde).

Utsikten fra rommet vårt...

Strelitzia, Papegøyeblomst i Kodaikanal

Vi satt stort sett paa rommet med alle klaerne vaare og ulltepper paa. Vi fikk sett den flotte utsikten noen morgener ved soloppgang. Vi var i Kodai i 5 dager, men da hadde vi faatt nok av frysing og rennende nese. Det var jo dette vi hadde reist bort for aa unngaa. Bussturen opp og ned fra Kodai var som aa sitte i en berg- og dalbane. Mange skarpe svinger og bussjaafoeren bare kjoerte paa. Skrekkblandet fryd.

Morten varmer seg med en chai på busstoppet i Kodai. Sjekk mennen i bakgrunnen med opprullet Dhoti...brrr...

Etter Kodai var det godt aa komme ned igjen til varmen i Tiruchirappalli (Trichy). Der var det ca 30 grader,ahhh... Trichy er ogsaa kjent for flotte templer. Det som utmerket seg her var Rock Fort Temple. (se bilde).

Rock Fort Temple, Trichy

Mmmm...masala milk...

Torunn møter blide folk i Trichy

Detalj på en Gopuram i Sri Ranganathaswamy Temple, Trichy

Torunn med Jasminblomster i håret

Kerala-style Thali. Servert på bananblad og spises med fingrene. Herlig! Forskjellen er at Torunn spiser limit thali , men Morten får påfyll så mye han bare orker og vel så det..

Vi hadde hoert med andre reisende at det naa skulle vaere greit aa reise til kysten ved Pondicherry. De hadde faatt ryddet opp etter Tsunamien. Pondicherry er forresten ikke en del av Tamil Nadu, men er en egen stat, og er tydelig preget av aa ha vaert kolonisert av franskmennene. Her var det mye baguetter og annet broedmat. Vi gikk litt amok, og spiste moerkt broed 3 dager paa rad. Det var ikke magen klar for...Men det kom seg igjen da vi fikk i oss sikkelig indisk kost igjen. Vi har forresten ikke spist kjoett paa nesten 3 mnd.
Dro saa videre nordover langs kysten til Mamallapuram (Mahabalipuram). Ogsaa her var det ryddet noenlunde opp etter Tsunamien. Men det er ikke alltid godt aa vite om bosset og de oedelagte bygningene er spor etter Tsunamien eller bare vanlig indisk vedlikehold. I Mamallapuram merket vi mer til noen av ettervirkningene av Tsunamien. De som sitter igjen sliter bl.a. med at turismen har sviktet. Hotell- og restauranteigerne var desperate og deprimerte, og lurte paa naar turistene skal komme tilbake. Det var noen turister der, men vi saa (utfra alle turistrestaurantene) at det vanligvis er mange flere. Mamallapuram hadde noen utrolig flotte templer o.l. hugget ut i fjellet/store steinblokker.

Shore Temple, Mamallapuram

Marina Beach, Chennai. Et av mange steder som ble rammet av tsunamien 26.desember

Naa er vi altsaa i Chennai (Madras). En skikkelig storby (Indias 4. stoerste). Her har vi sust litt rundt i autorikshaw i den sinnsyke trafikken. Torunn har hatt litt mageproblem. Det skyldes trolig en ny type malariatablett som vi begynnte med. Har sluttet paa den, og bruker bare den som vi vanligvis tar. Morten har forresten kjoept seg ny linse til digitalkameraet. 18-70 mm. Mye billigere enn hjemme. I dag drar vi videre til pilgrimsbyen Tirupati, foer vi fortsetter til Hyderabad paa loerdag.


Torunn og Morten